Beeing a blog product!

P1031957God morgen folkens og happy onsdag.



 

Det er rart dette med blogging, noen ganger går man helt tom for ord, andre ganger har man veldig mye på hjertet. Det å blogge to ganger om dagen tar veldig mye av en person, selv om jeg digger denne blogg “jobben”.

Noe av det beste med å blogge er å kunne formidle vikige saker som står nært. For meg er mobbing og gi tilbake til dem som ikke har det så bra noe jeg liker å formidle. Nå reiser jeg snart til Afrika for å hjelpe mennesker, dette er mye takket være at jeg blogger.

Jeg bruker ofte meg selv som et redskap for å vise frem forskjellige motestiler. Dette er for å vise at klær til oss gutta ikke trenger å være så dyrt for at det skal se greit ut på, det er en fint tips spør du meg.

I går satt jeg å leste litt forskjellige blogger og kom frem til at det går liksom i det samme hele tiden, da begynte jeg å tenkte litt, er min blogg like kjedelige som dem jeg nå har trykt meg inn på? Er bloggen min blitt et redskap for at man må vise seg frem på fra min beste side hele tiden? Er bloggen min blitt produkt? Jeg signerte meg aldri opp på blogg.no i 2010 for å bli et bloggprodukt. Jeg begynte å blogge fordi jeg elsker å ta bilder, elsket å formidle viktige saker og ha det litt moro med måten jeg fortalte ting på, ha en mening om det jeg brydde meg om. Selvsagt har bloggen min blitt forandret, men det er jo fordi jeg er blitt mer voksen. 

Nå 5 år etterpå ser jeg forskjellen på bloggen både med bilder og fortellinger, men det er fordi jeg har blitt mer reflekter i hvordan jeg blogger. Jeg kan står for det jeg legger ut og jeg kan stå for dette som et “produkt” om man kan kalle det for det. At bloggen har blitt en jobb er veldig hyggelig, men jeg takker nei til hvertfall 90% av forespørselene jeg får. Nettopp fordi jeg ikke vil at bloggen skal defineres som en “reklame” blogg. De jobbene jeg har takket ja til, er de jobbene jeg ser kan gi leserene mine noe tilbake. Da jeg vant årets herreblogg, tenke jeg YES, i did it, og gav premien til en heldig leser. Jeg måtte ikke, men følte at leserene mine burde få noe tilbake,

Selvsagt når man blogger to ganger om dagen så går det mye i hva jeg gjør, hva jeg liker og hva jeg står for, men jeg savner det å hjelpe, det å formidle saker. Så hva gjør jeg? Jeg kan ikke og vil ikke slutte å blogge. Jeg liker bloggen alt for mye til å gi meg. Jeg vil jo forsette å ta gode bilder, fortelle om opplevelser og reiser, men finnes det en annen måte å gjøre det på? En mer spennende og ekte måte å gjøre dette på i 2015?

Jeg satt å tenkte i går, hva om jeg plutselig ble en av de bloggerene som navngir andre mennesker for å komme meg på toppen? Eller hva om jeg blir en blogger som må bruke andre for å komme meg opp å frem? Dette ligger ikke i min natur. Noen ganger tror jeg man blir litt gal av å sitte bak tastaturet og tenke på hva skal jeg fortelle dere som sitter på andre siden om i dag for at det skal være ekte.

Jeg trykte jeg på VG.no også i går og der kom serien Oljebarna opp, da slo det meg litt. Hva fanken har skjedd med oss mennesker. Hvor er vi igrunnen på vei? At den ene politikkeren er så desperat etter oppmerksomhet at hun gjør alt for å bli sett og hørt og tror ved å fronte pelsindustien vil det gi henne et oppløft på stausen sin fordi det vil gi bråk på sosialemedier i etterkant? Eller glamour modellen som tror livet handler om å selge kroppen sin for å beholde oppmerksomheten hun hadde i 2012? Dette er noen ting jeg aldri blir å forstår meg på. Hvofor har vi blitt så desperate etter oppmerksomhet? Hvorfor må vi alle være en “kjendis” for å bli tilfredsstilt?

Jeg husker da pappa drev gården sin på Konsmo og mamme var kokk på sjøen, det var nok for dem, De var ikke avhengi av sosialmediaporno for å få en bekreftelse på at dem var flinke nok i jobbene sine. I den tiden hadde vi ikke likes og følgere for å være populære. Noen ganger savner jeg det gode gamle livet, med de gode samtalene da naboen ringte på hustelefonen og spurte om Espen var hjemme.

Jeg vet ikke jeg folkens, mulig jeg bare har en tankedag og måtte få dette ut, men savner man  ikke ekte mennensker til tider?

Håper dere alle for en flott dag. Jeg får komme meg på trening og bli enda mer skreddersydd i kroppen slik at jeg passer inn i 2015!

The author didnt add any Information to his profile yet

4 Comments

Marie Brudevold

Reply

For et utrolig fint innlegg, og du setter ord på mange av de tankene jeg har hatt selv de siste månedene, kanskje det siste ÅRET og. Jeg savner gamle dager! Likes-fri og ekte!

http://www.supermarie.net

vegetarbloggen

Reply

Jeg elsker bloggen din uansett 🙂 🙂 Den er så ærlig og herlig hele veien.

Ine

Reply

Beste bloggen i Norge 😀

Leave a Reply

INSTAGRAM @espenhilton