mamma, læreren min mener jeg er en skam for gud!

Hei dere – i dag vil jeg gjerne fortelle dere en liten sann histore om en ung gutt som jeg har vært så heldig å fått som leser på bloggen min, la oss kalle han for Henrik i dag.

Henrik er 15 år, han går på ungdomskolen, han er blid og sprer masse humør blant sine klasse venner, men innerst inne har Henrik det ikke så veldig bra. Han kjenner på en følelse han ikke klarer helt å formidle videre. Det er noe som kjennes ”rart”

Han føler seg ikke annerledes fra de andre han går i klasse sammen med. Dagen går, og følelsene han sitter med vokser mer og mer, så mye at han en dag forteller sin gode kompis Thomas om hva han sitter å kjenner på.

Thomas sier da: Jeg tror følelsen du kjenner er en tiltrekning mot det samme kjønn, kan det stemme? Henrik puster da tungt, og plutselig kommer det noen tårer trillende ned på kinnet, Henrik spør så Thomas, tror du jeg kanskje er homofil? Thomas svarer, ja – det skal du ikke se bort fra, og legger til – men det har ingen betydning hvem du liker, eller får følelser for Henrik, for følelser er universale, og det er noe vi alle mennesker har.

Henrik ser på Thomas og sier tusen takk for at du er verdens beste kompis, gir han en god klem, og drar hjem. Ukene går og Henrik blir mer og mer trygg på seg selv, en dag bestemmer han seg for å si det til mammaen sin. Han tar henne med til kjøkkenet, og sier, mamma – jeg må fortelle deg noe.

De setter seg ned ved kjøkkenbordet og begynner å snakke, til slutt sier Henrik, mamma – jeg tror kanskje jeg liker gutter. Det blir helt stille i rommet, og moren ser på Henrik som om han er den eneste som finnes i hennes verden, og sier, vet du hva lille gutten min, du skal elske den du elsker, uansett om det er en gutt, eller ei jente. Så lenge du er lykkelig, er jeg lykkelig. De begge gråter litt, og gir hverandre en god klem.

Det er nå gått litt over 4 måneder siden Henrik fortalte mammaen sin at han liker gutter, og den spesielle følelsen han satt inne med er helt borte, han har endelig klart å sette ord på følelsene sine. Nå har han bestemt seg for at han skal dele dette med alle i klassen også, for han ønsker å står frem som et godt eksempel for andre som sliter med å sette ord på følelsene sine.

( Dette er fiktion )

Han rekker opp hånden i klassen, og spør læreren sin, ( la oss kalle han for Jens ) Kan jeg få si et par ord?

Jens sier det kan du, Henrik!

Henrik forteller om reisen han har hatt de siste ukene, og kjenner seg meget stolt over at han endelig tørr å fortelle om følelsene sine. Og det er nå ting begynner å skje i klasserommet, for mens alle de andre ungdommene heier på Henrik, og klapper for han, er det en person som er helt stille og ikke sier et ord, og det er han som ble ansatt for å være en rollemodel og forbilde for alle på ungdomskolen.

Han synes det er uproblematisk å skille rollene som pastor og ungdomsskolelærer.

Å skille disse to arbeidsrollene skjønner jeg også er veldig lett, det er som om jeg skulle skille rollene mine som personlig trener og offentlig person på TV.

Uavhengi hvilken arbeidstittel man har er det å dele meningen sin ut i det offentlige ganske farlig, fordi det når ut til unge sårbare og usikre mennsker som kjemper daglig med å finne aksept hos seg selv.

Rektoren Anne Sissel Mugaas ved skolen sier: » Jeg tenker ikke at jeg som rektor skal mene noe om hva han har skrevet om i et innlegg. Det er ikke dermed sagt at jeg eller skolen støtter det han skriver»

Ved å la han fortsette i jobben som lærer gjør du faktisk det, for det er her du som rektor ( sjefsrollen) burde sette ned beina – og virkelig gå frem som et godt eksempel for resten av ungdomskolene i Norge, og si, dette er ikke akseptert på Stord, slike utsagn fra våre lærere vil få konsekvenser. For hvorfor skulle ikke en voksen pastor/lærer få konsekvenser, når det er våre barn som sitter i timene hans og kjenner på følelsen av man ikke er bra nok?!

Konsekvensene ved å la han få forsette som lærer på skolen, kan bli selvmord, selvhat og selvskading fra unge gutter og jenter som ikke hadde samme støtteapparat som Henrik.  Og jeg skal hver fall love deg kjære Anne Sissel at ingen unge mennesker kommer til å føle seg komfortable i hans timer fra nå av, og det er ikke noe en rektor burde ha på sin kappe!

Så kjære pastor Jens, viste du at den største oppdagelsen av all tid er at en person kan forandre sin fremtid ved bare å endre sin holdning?

Og som lærer har du også kanskje fått med deg Newton’s third law? For every actionthere is an equal and opposite reaction – Så da kjære fine lille Stord, er det bare å heise det fargerike flagget med stolthet og kjærleik til Lørdag. For størst av alt er kjærleiken <3


Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

6 kommentarer

  1. Hei, Espen! Først vil eg berre sei at eg ikkje kunne vore meir enig i det du skriv i store delar av innlegget ditt. Du har gode poeng og er nok eit førebilete for svært mange og det er viktig at du tek opp dette tema. Sjølv skal eg delta i storapride så det er ikkje budskapet i teksten din eg er uenig i. Det eg reagerer på er måten du skriv om Jens på. «Ingen unge mennesker kommer til å føle seg komfortable i hans timer fra nå av». Eg har sjølv hatt Jens som lærar og kan med handa på hjarte sei at han er den mest stabile, og trygge læraren me har på den skulen. Han er ein mann ein kan stola på og som eg veit at mine medeelevar føler seg trygg på, dette også når me har visst kva han står for. Ja, det er greit å vere uenig, men er det greit å utsette dei som har andre meiningar enn ein sjølve for hat? Jens har vore tvungen til å slette innlegget sitt. Er ikkje dette eit brot på ytringsfridomen?

    1. Mest stabile og trygge læraren på den skulen? Eg hadde sjølv Jens Thoresen då eg var elev ved Stord ungdomsskule for ein del år tilbake. Han var definitivt verken stabil eller trygg. Han nytta timane sine til å predikere i klasserommet. Han sa ved eit høve til oss, frå oppe med tavla, at me alle kom til å brenne i helvete. Han la hand på elevar ved fleire høve. Han var ein total katastrofe, som lærar og som vaksen rollemodell. Det vart ein stor sak av alt dette og eg har høyrt at han i seinare tid opptrår langt meir profesjonelt enn han gjorde då eg hadde han som lærar, antakelegvis etter at åtferda hans fekk konsekvensar for han. Det gjer det likevel ikkje greit, når både sjefen hans og fleire av elevane hans veit kva haldningar han eigentleg har. Det vrir seg i magen på meg av å tenke på korleis det må vere for homofile skuleelevar i ein sårbar alder å måtte forhalde seg til å ha ein person med eit slikt syn som lærar. Slik skal det ikkje vere, heilt enkelt

  2. Hei! Flott skrevet! Dette stemmer på ein prikk! Eg har sjølv hatt Jens som lærer på Stord ungdomsskole. I religiontimene så var det ikkje mykje me fekk lære om dei andre religionene fordi det var viktigst å lære om kristendom i hans timer. Me fekk og høyre at «homofili er ein sjukdom». Eg synest sund på alle dei unge og voksne som sitter med ein følelse og ikkje være god nok sånt som dei er og for det dei liker. Kjærleik er kjærleik. Det er kjempe bra at dette kommer frem i lyset, vertfall på ein så fin og bra måte!

    Jens er ein god lærer med mykje kompetanse og læredyktig. Men dette har gått for langt og han bør få konsekvenser for slikt. Han går ikkje frem som ein god lærer, god voksen eller god pastor. Gud elsker alle! Uansett hvilket kjønn ein elsker!

    Til alle unge flotte folk: dåke er perfekt! Uansett! Om ein liker samme kjønn eller ei. Du skal tenke på å bli lykkelig og ha det godt! Ikkje hør på ein «idiot»som dette! Stå på!

    Kjærleik er kjærleik!!

    1. «Homofili er ein sjukdom» er noko alle som har hatt han som fast lærar eller vikar har fått høyra! Ein skal ikkje bruka skuletimane til forkynning er det noko som heiter (eller noko i den dur), men det har han gjort på Stord Ungdomsskule i alle år og burde vore avsett som lærar for mange år sidan. Eg har høyrt så mange historiar om andre fag som har blitt til kristendomstimar, nedsettande snakk om homofile osv osv i hans timar at det er heilt gale!

  3. Det er sletta kun på Facebook, det ligg framleis på Kristkyrkja sine sider. Så han er ikkje sensurert

  4. Som tidligare elev (92-94)ved skulen,veit eg alt om at han ikkje klarte å skilla mellom pastor og lærar..! kom det opp et kristent tema,eller ordet herregud for den del,så var det grunn nok til å bruke resten av den timenog gjerne neste på kr.dom! Han gjekk for kallenavnet «Jesus» og det er vel ikkje det vanligste kallenavnet på ein lærar? Han forkynner sikkert i søvne og den mannen,og kjem fra ein usedvanlig kristen familie! Søstera kjører rundt i ein minibuss som det står «Jesus elsker alle barna!! Og ho forkynner til barnehage-ungar,men der veit foreldrene iallefall ka dei utsett ungane sine for… Men om ho meiner at Jesus elsker alle barna,(er vel ein sang og det??)er dei då totalt uenige om «pensum»??Sikkert ingenting vondt i mannen,han er bare hjernevaska og utdatert kristen.. men han påfører «vondter» blandt unge og sikkert usikre elever,er det kristelig atferd?? Eg strøyk vel nesten i kr.dom pga manglande interesse,men du hendelse kor provosert eg blei på dette(U) kristne temaet!!
    Eg er heilt enig i at han bør få sparken med gjenklang, for detta hørre ikkje heima nåken plass!! Rollemodell? Lærar som du kan betro deg til?
    FY FAEN!! #$₩*¥
    Pensjonen hans er like om hjørnet og han fekk sine 15 min i søkelyset, la han nå få gå tebake til menigheten sin,kor folk frivillig vil hørra på mannen!!
    Rektor bør setta ned foten og ikkje la dette skli stille forbi, ho bør også ta STERK avstand fra uttalesen og visa elevane at her e me alle lika gode og verdifulle!! Hilsen forbanna og flau stordabu.