Jeg har det ikke vondt, det er bare litt kjipt!

Hei dere,

Jeg føler jeg snakker høyt om både det ene og det andre med dere, og prøver å være så ærlig som overhodet er mulig, men så er det noen ting jeg ikke snakker alt for mye om, og en av de tingene er sosial angst, for hvordan kan en som er så glad og blid slik som jeg er si at jeg sliter noen ganger med sosial angst? Og det er nettopp derfor jeg nesten aldri snakker om dette temaet, og fordi jeg ikke liker hvordan folk ser på meg om jeg hadde lat sosiale angsten være min identitet.

Sosial angst er nok forskjellig fra person til person, og måten jeg har jobbet med dette på er å presse mine egne grenser, presse de så mye og så langt at jeg er helt utenfor min egen komforsone. Jeg må presse hele tiden, og vet dere hva som en gang var det værste for meg? Å snakke med fremmende, er ikke det rart? Jeg kan nok takke blogg – karrieren min veldig her, uten den så hadde jeg nok ikke vært den personen jeg er i dag.

Det å skulle stå på en scene, være på TV eller gjøre oppdrag har jeg ingen problemer med fordi jeg vet hva jeg går til, men i går skulle jeg på en event, og da skjedde noe som ikke har skjedd på noen år. Det sa bare pang! Og jeg fikk helt hetta, jeg ble så stresset, og fikk ikke puste, begynte å svette, så jeg løp ut fra eventen og satt meg på ei burger shappe litt lenger nede i byen.

Etterpå dro jeg hjem med en stor pose godis, et nytt teppe som dere ser på bildet på toppen, satt meg i soafen med deilig musikk på høytalerene. ( Vet ikke helt hvofor jeg kjøpte det teppe btw )

Hva faen skjedde nå, og hvorfor? Nå er jeg såpass gammel og har veldig mye erfaring med min sosiale angst, og jeg vet hvorfor det skjedde, men jeg vet ikke hvorfor jeg forteller dette her i dag. Kjente jeg bare måtte få det ut, så nå vet dere det.

Det går fint ann å ha sosial angst selv om man er trener, er glad og har masse energi og smiler og gir daglig treningsinspirasjon til mennesker. For hadde det virkelig hjulper dere på treningsfronten om jeg hadde klaget over ting jeg sliter med? Nei!

Så i stedet for å la dette bli et tema, så vet dere hverfall om vi møtes ute på gata, eller andre plasser og jeg ikke smiler, eller gjemmer meg bak caps og solbriller, så kan det faktisk hende at jeg ikke har verdens beste dag. Men sur er jeg aldri og hvertfall ikke på dere <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

8 kommentarer

  1. Takk for at du deler 🙂
    Liker at du også deler av den sårbare siden din, og viser at du også er menneske med vonde dager.
    Stå på 🙂
    Ha en fin helg 🙂

  2. For et bra innlegg Espen!! Jeg synes det er helt rått at du faktisk gidder å skrive dette og fortelle oss som sitter og gjemmer oss bak alle skjermene at det er HELT ok å ha sosial angst selv om man tilsynelatende er en smilende og morsom gladgutt/jente. For det er du og nå liker jeg deg enda litt bedre🖤

  3. Jeg har ikke lest bloggen din veldig lenge, men jeg har blitt veldig glad i å lese det du skriver og følge deg. Blir rett og slett i godt humør av deg.
    Så fint at du tør å være ærlig, og vise alle sidene ved et menneske. Det er nok flere en man tror som har sitt å slite med. Bra at du er ærlig og jeg tror at det gjør det lettere for de som sliter å være åpen om det. 😊
    Sosial angst betyr jo ikke at man ikke er blid og glad også😊 det er bare noen ting som er vanskelig å gjennomføre. Fortsett å presse deg selv😊

  4. For et utrolig viktig, ærlig og fint innlegg! Takk for at du deler og takk for at du tør å være deg! Heier på deg 🙂 God helg til deg!

  5. Jeg liker deg! Så bra du skriver om det.

  6. Godt og høre at det ikke bare er meg, men jeg har det ikke alltid bare for fremmede, men også når jeg skal i familieselskap. Det er helt på tryne, men må bare fortsette og leve med det. Fikk høre en god kommentar en gang, du føler at man skal dø men du gjør det ikke hilsen legen🙊. Takk for at du deler, det er sååå godt og vite at det er flere der ute❤️

  7. Fint at du deler, Espen. Slike ting er så personlig, det er hva som skjer innvendig som ingen ser. Å dele noe så nært med offentligheten kan føles skummelt ja, og som du sier – har hvordan vil andre se på deg?
    Tror dette vil bidra i positiv retning. Med forståelse for deg, andre i lik situasjon og et nærere bilde av deg for leserne. Dine lesere vil lære deg å kjenne på både godt og vondt – Vi er alle mennesker, bloggere har også sine ting.

    Stå på videre 🙂