Jeg driter i hva jeg liker!

Året 2016 var for meg et jævla drittår, og alt for mye skjedde som jeg virkelig ikke hadde trodd eller fikk tid til å sette meg inn i, derfor bestemte jeg meg desember 2016 at året 2017 skulle bli mitt store YES år! Året hvor alt skulle være lov, alle tilbud skulle jeg takke ja til og om det føltes alt for skummelt så ble det hvertfall et stort JA! Jeg skulle bli verdens mest fornøyde happy clapper! Well…….

Jeg vil si at året 2017 har vært ganske heavy, rart, spennende, lærerikt, et par oppturer, en del nedturer og det å skulle utfordrer seg selv, begynne på nytt og si YES to the dress ( neida ) men yes til alt, har virkelig gjort meg til en litt mer spennende utgave av meg selv, så derfor kommer jeg til å beholde den attitude, men snu om på noe jeg ikke hadde tenkt så mye på før jeg snakket med beste kompisen min for et par uker siden.

I stedet for å tenke bare, YES til alt i 2018, snur jeg det om til » dritt i hva jeg liker » La meg forklare litt bedre.

Vi mennesker har alltid, eller sier alltid til vennene våres om vi flørter, nei hun/han er ikke min type. Det er ikke hva jeg leter etter, nei, nei, svipe, svipe, ( To the left to the left everything you own in the box to the left) og slik forsetter man hele tiden…. Hva om man slutter å tenke, » ikke min type » og heller tenker,  la meg gjøre et forsøk fordi kjemien våres er helt fantastisk, get it?

Jeg møtte noen for et par måneder siden, og personen var ikke helt hva jeg pleier å falle for, og da kompisene min spurte om denne personen sier jeg: Joda. Veldig bra kjemi, men ikke helt min type der altsår!

Hvorfor tenker vi igrunnen sånn? Jeg vet at jeg ikke er alene om dette. Tror vi at vi er så mye bedre selv? Og er ikke kjemi mye bedre enn hvordan man ser ut? Om noen år kommer uansett alt til å henge, rynkene er hakket mer tydeligere, men personligheten, latteren og kjemien er der forsatt.

Når kjemien er on fire, og jeg føler meg til tider litt sjenert, litt flørtete, og litt betatt, så stopper man plutselig opp og tenker, nei, dette er ikke hva jeg faller for!

Hva om jeg gjør om på dette, og kanskje begynner på nytt her i 2018.

For hvem vet igrunnen hva man faller for? Er det et pent utseende uten personlighet? Den som spiller et spill, men aldri kommer i mål? Eller er det den som har en fantastisk personlighet som får deg til å føle deg litt «rar» du blir litt satt ut og ler av hverandres spøker?

I 2018 velger jeg  å » dritte i hva jeg liker » si YES to the dress,og bare go with the flow!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0 kommentarer

  1. Liv Hedemand

    Helt riktig Espen