Mitt spøkelse, hvor gikk du?

Mitt spøkelse, hvor gikk du? Jeg kan ikke finne deg i kroppen som sover ved siden av meg mitt spøkelse, hvor gikk du? Hva skjedde med sjelen som du pleide å være? Jeg søker etter noe som jeg ikke kan nå!

Og slik går ofte tankene mine på dårlige dager, men hva er det igrunnen vi alle leter etter? 

Bekreftelse? kjærlighet? Nærhet? Verdens feteste jobb?

Et spørsmål jeg ofte stiller meg selv er: Hvorfor har vi alle så dårlig tid? Av og til må vi stoppe opp litt, puste og kjenne litt på følelsen at alt vil ordne seg til slutt, uansett hvordan ting føles i øyeblikket du står i. Husker du tilbake til sist du kjente på den samme følelsen av overstress, og alt du hadde lyst til var å gi opp?

Drømmen du var nær, men ble aldri noe av fordi du trodde mer på alle andres meninger enn dine egen. Du trodde du ikke var bra nok fordi alle andre mente at du var rar, du tok for mye plass, du sa ting som kanskje ikke passet seg for alle.

Det jeg har lært er at dette er mitt liv, jeg lever og gjør det jeg ønsker. Jeg kan ikke bruke 28 år til av livet mitt og tenke over hva alle andre skal mene om hvordan jeg enten velger å kler meg, hvordan jeg snakker eller hva jeg står for. Jeg kan bare leve dette livet, og det er mitt. Hva naboene, andre bloggere eller synsere mener gir jeg et stort blanke faen i, og det burde dere også-

Og selv om du har dratt eller skal på utallige auditions/jobbe intervjuer, men ender opp med avslag etter avslag, går livet videre. Eller om du har/får så sykt dårlig økonomi at du ikke helt vet hva du skal gjøre, så ordner alt seg til slutt. Disse tingene er jeg et levende bevis på. Faen så mye knekkebrød jeg trykt i trynet gjennom årene. Den dag i dag kan jeg dra på auditions, og ende opp med avslag, Men det gjør ikke noe, det er selvsagt forsatt kjedelig med avslag, men med årene lærer man av feilene og det er en sykt deilige opplevelse. Det å stå på en scene og snakke for over tusen mennesker er nervepirrende, men et sykt kick som jeg unner alle mennesker i verden, helt sant! Så gøy er det.

Og når du klarer å håndtere nervene din, da vinner du. (og du slipper å dra på do 25 ganger før du skal på.)

Ps: Ikke ta ting så jævla høytidelig, ta deg en drink og le litt. Livet er moro.

Legg meg gjerne til på snapchat & Instagram @EspenHilton


The author didnt add any Information to his profile yet

7 Comments

Mariel

Reply

Du gir meg sååå sinnsykt mye glede og “tro” i hverdagen!!! Fortsatt å vær amazing.

Charlotte

Reply

Du var helt rå på bloggerne i gårsdagens episode! Digger deg og det du står for! Gleder meg til fortsettelsen 🙂 🙂

Edel :)

Reply

Du er helten min , kjære bror <3

Rebekka

Reply

Hei! Sitter å ser på bloggerne, og ville komme med en liten observasjon. Den kofferten kan potensielt være dødelig for alle i bilen slik den er usikret. Det samme gjelder bruken av bilbelte. Man skal alltid være festet når bilen er i bevegelse og da må selvfølgelig selen være festet korrekt.
Regner med dere vet dette og det kun var en engangshendelse.
Lykke til videre!:-)

Fysioterapeuten

Reply

Du er så rå! 😀

Tiril

Reply

Jeg vil bare si at du gir meg så sykt mye i det du sier og måten du er på! Jeg elsker det du sier om at du gjør livet som en catwalk!! Jeg har aldri følt meg så bra i hele mitt liv! Vi trenger flere mennesker som deg i denne dømmende verdenen. Fortsett med det du gjør <3

Edel :)

Reply

Espen , jeg er så ufatelig stolt av deg!!! Love You. * Lille Søster ;D

Leave a Reply

INSTAGRAM @espenhilton