SLIK BLE JEG ( IKKE ) SUPERSTJERNE!

Noen ganger i livet må man ta en sjangse og bare gå for “magefølelsen". Personlig så elsker å ta sjangser og det å kaste meg på utfordringer hele tiden gir meg det ultimate kikket, noen gang klikker det faktisk litt i nervesystemet mitt tror jeg, men igjen så må man bare “GO" for følelsen, tilbake får kroppen kjenne at den virkelig lever, skjønner dere hva jeg mener?

Litt som da jeg flyttet til The United States of America. Herregud, jeg var så redd, men ville jeg vokse og oppnå mine drømmer var det bare en ting å gjøre, bite tenna sammen, holde kjeft og komme meg på det flyet!

Har du noen gang tenk tanken, hva om jeg ikke var på den festen, eller den reisen eller destinasjonen der og da? Hva om du gikk glipp av det øyeblikket som skal være med på å forandre livet ditt for godt!

Hadde ikke jeg satt meg på det flyet ville ikke jeg vært den frykteløse personen jeg er i dag, jeg ville ikke vokst på samme måte og jeg ville nok heller ikke sittet med troen på meg selv slik jeg gjør i dag.

Jeg har falt mange ganger og tenkt, faen, igjen! Men så reiser jeg meg opp og går videre innen minuttet. Jeg tenker ikke lenger på hva andre mennesker mener om meg, for om jeg gjorde det ville jeg sette demper på mitt egent liv. Om jeg skal tenke over hva naboen mener og synes om meg lever jeg dems liv, og ikke mitt egent.

La meg forklare litt:

Da jeg kom hjem fra AMERIKA skulle jeg erobre Norge og bli superstjerne, ( venter forsatt på det da) Men frykteløs som jeg er hoppet jeg på bussen inn til den store byen vi alle kjenner som Oslo, the capital of Norway!

I Oslo søkte de programledere til et helt nytt show og jeg tenkte, nå har jeg sjangsen. Jeg bare gjør det!  Jeg hadde printet ut søkanden min, lagt ved et kjempe stort portrettbilde av meg selv hvor jeg står ved siden av en delfin, ( Tok bildet i Hawaii, sykt kult!) personlig så tenkt jeg -Med dette bildet gjør jeg nok inntrykk.

Fire og en halv time senere var jeg på plass i Oslo, gikk ut av bussen med CV og bildet mitt i en stor hvit A4 konvolutt og tenkte, yes! IM here!

Fem minutter etterpå sto jeg ved Oslo city og det gamle Aller Media huset. Jeg så opp og tenkte for for meg selv, er jeg helt gal som gjør dette? Er jeg så unorsk og bare ringer på, går inn og sier hey, jeg vil gjerne jobbe for dere. Yes, and so i did!

Åtte etasjer opp med heisen, bort i resepsjonen og spurte jeg etter kontaktpersonen. Han var vist til lunsj, men jeg kunne bare gå inn i lunsjrommet om jeg ville det sa resepsjonisten hyggelig. Jeg hadde nå kommet helt fra sørlandet og reist opp åtte etasjer, så hvorfor ikke.  Jeg ble vist inn til lunsjrommet og i det jeg åpner døren fikk jeg et slag i trynet.

Her satt det over 150 mennesker og spise lunsj og der kom Espen fra lille Vennesla med den store drømmen, konvolutten med delfinbildet i hånden og var klar for å bli superstjerne og underholdet Norge som programleder.

Jeg beit tenna sammen, latet som om dette var en helt vanlig ting å gjøre. Jeg gikk bort til lunsj bordet og sa, hei, jeg er Espen og jeg vil gjerne gi deg søknaden og cv min til programleder jobben. Han så på meg, og plutselig så var alle øyner så på meg, jeg tror jeg så på meg selv utenfra også i et sekund der.

Han sier takk for det og åpnet søknaden minden der og da. Han så på bildet jeg hadde lagt ved og viste det til de andre, jeg bare åherregud……. skjer dette nå……. Han takket for søknaden og sa jeg skulle høre fra han.

Ut gikk jeg, ned åtte etsjer og klissvåt under klærene mine. Det var sykt gøy, skummelt og verd hver eneste svettedråpe.

Mulig de tenkte for en idiot, men jeg kom over en frykt, pushet en grense jeg hadde for å nå et mål, så uansett om jeg aldri høre noe fra deg Kjell (kjent fra gruppa Infinity) er det sykt morsomt å tenke på nå.

Så folkens. Ikke overtenkt. Bare gjør det. Failer du litt, vinner du litt.


Ses på snapchat & Instagram @EspenHilton

The author didnt add any Information to his profile yet

Leave a Reply

INSTAGRAM @espenhilton