ET ÅR SIDEN DU BLE PÅLAGT BESØKSFORBUD!

unnamed-57

Hei dere.

Hva gjør du om du merker at noen du er glad i sliter med forholdet de er i, men de ikke ser det selv? Du merker at det er noe som virkelig ikke stemmer. For meg er dette personlig og jeg merker slike ting veldig fort. Jeg husker at jeg var skeptisk i begynnelsen, stilte mange spørsmål og kunne ikke helt forstå hvorfor hun ville være sammen med han, ser hun ikke hva jeg ser? Hvorfor hører hun ikke på meg? Hva er det hun er fanget i som gjør at hun ikke er mottakelig for rådene mine?

Kjærlighet skal være fint og ekte, men noen ganger kan kjærligheten virkelig ta deg til en blindvei.

FARVEL BREVET

Hva husker du egentlig av meg? Husker du frykten jeg hadde i øynene når du sto der med en kniv i handa? Eller husker du den første gangen jeg så på deg så fylt av kjærlighet at øynene var tårevåte og de eneste ordene jeg fikk ut var ”Jeg elsker deg”. Hva gjør du egentlig når du tenker på meg? Smiler du eller knuser du speilet i fortvilelse for alt du har gjort? Det har gått ett år.. Husker du meg egentlig? Hva husker du egentlig best? Når politiet la deg i handjern eller den dagen du ble pålagt besøksforbud? Eller husker du de gangene jeg vridde meg i latterkrampe av humoren din? Jeg husker så inderlig godt den dagen vi møttes. Du var så utrolig fin, så sinnsykt sjarmerende og du så på meg på en måte som ingen hadde sett på meg før.

Det er så mange minner.. Jeg husker også så utrolig godt når du lå oppå meg på stuegulvet. Hele kroppsvekten din tynget over halsen min og hendende dine strammet seg mer og mer. Du stirret meg i øyene, ville du drepe meg? Jeg husker det så utrolig godt helt til det ble svart.. også de svarte flipfloppsene som beveget seg ukontrollert ned bakken etter jeg endelig kom til meg selv å klarte å rømme. Politiet som hentet meg 200 meter ned i bakken og når jeg sa nei til å anmelde deg. Jeg sa Nei til å anmelde deg… jeg sa faenmeg nei til å anmelde deg! Jeg klarte ikke. Jeg elsket deg. Jeg ville hjelpe deg. Og jeg tenkte at det siste du trenger nå er politiet på nakken. Men det jeg ikke forsto før det var for sent, var at politiet viste seg å bli din eneste redning. Siste kveld jeg så deg sto du med en stein i handa å skulle knuse vinduet mitt. Helt til du fant ut at det var en enklere løsning å hoppe inn vinduet mitt og bryte deg inn i stua fordi jeg ikke slapp deg inn.

Hva tenkte du i grunnen i rettsalen når jeg fortalte hele min historie om oss uten å gråte? Var du sint? Skuffet over at jeg var ferdig med deg? Var det vondt å miste kontrollen du hadde? Det må ha gjort vondt.. Så inderlig vondt. Men hva er verst i grunnen? Å miste kontrollen over meg, eller å miste den eneste personen i verden som brydde seg om deg?

Å miste deg i livet mitt ble et enormt tomrom og det var så vondt. Psykologene sa det ville gå over, puste problemene ville roe seg ned og nattesøvnen ville etterhvert komme tilbake. Men det jeg aldri klarte å sette ord på var tomrommet. Det gjorde så vondt og ikke hjelpe deg, eller å være din private nødsentral. Det gjorde så vondt og ikke ta telefonen når du gråt i desperasjon på å bli frisk, jeg kunne roe deg ned, kjøre deg til klinikken, skaffe deg hjelp. Gang på gang.. Og når det var gjort så gikk jeg hjem med en mestringsfølelse som om jeg hadde reddet verden. For det var dette du ville, og det var dette du klarte. Du fikk meg til å føle at min viktigste oppgave i livet var å sørge for at du hadde det bra.. mens jeg, jeg råtnet borte litt etter litt på innsiden. Den omsorgsfølelsen sitter enda i meg, ikke omsorgen for deg.. men for at den følelsen var min eksistens i to hele år. Den vil nok aldri gi helt slipp, men jeg har lært meg at omsorg for meg selv er viktigere enn omsorg for en destruktiv person.

Dette er mitt brev til deg for jeg vet at du leser det. Du var utrolig uheldig som møtte meg. Jeg har venner rundt meg som så alt selv når jeg nektet, jeg har en mor og familie som elsket meg så høyt at du ikke hadde samvittighet til å gjøre det verste. Og verst av alt var nok den følelsen du fikk at jeg elsket deg på tross av din sykdom og dine svakheter. Men den gangen du brøt deg inn i leiligheten min da sa det stopp. Da for første gang på to år ringte jeg politiet og ba de komme å redde meg. Og mens du lå på gulvet i handjern og politiet spurte om jeg ville anmelde.. Det er det jeg husker alle best. Mitt tårevåte JA, men også mitt JA som skulle få meg ut av verdenen til en psykopat. La meg avslutte med en ting og la meg gjøre det krystallklart for deg. Jeg elsker ikke deg lengre, men jeg hater deg ikke heller. Jeg har faktisk glemt deg og alt som var godt med deg. Jeg husker ikke latteren din og jeg klarer ikke se for meg hvordan du så på meg med kjærlighet.. Jeg ser fortsatt når politiet satt deg i handjern og hvordan du desperat ropte navnet mitt etter hjelp. Og det takker jeg deg for. For takket være deg kommer jeg til å ende opp med en mann som overøser meg med kjærlighet. Du er og forblir navnløs for meg, men du har lært meg alt jeg ikke skal godta i framtiden. Fysisk og Psykisk misbruk.

Kjære du som sitter der med røde merker på kroppen og har nettopp mottatt en sms hvor det står ”jævla hore”. Nøl aldri med å ring politiet. Ikke vent så lenge som jeg gjorde. Misbruk starter det øyeblikket du mister et snev av deg selv eller kjenner den minste følelse av frykt. Nå jeg endelig kom meg til politiet anmeldte jeg 15 tilfeller tilbake i tid. Og politiet satt der å hørte på meg, trøstet meg og ga meg papir for å tørke tårene.. i 8 timer. De har tid når det trengs! Aldri tvil på det. Min exkjæreste som en gang var fantastisk, endte opp med rettsak og fengsel. Politiet bryr seg. Ta kontakt!

 


unnamed-58

Jeg var sammen med henne da dette var på sitt verste, men å få lese avskjedsbrevet til mannen som har satt arr i livet hennes forevig tid er virkelig hjerterørende og sterkt. Hun har i dag gitt meg tillatelse til å dele brevet hennes i håp om at det kanskje kan hjelpe andre i samme situasjon.

Så del gjerne videre.

The author didnt add any Information to his profile yet

7 Comments

Sara

Reply

Så sterkt. jeg har ikke ord. Takk for at du delte..

Julie

Reply

Så utrolig sterkt…

Anne Vinnes

Reply

Sterk lesing og takk for deling<3

Linda

Reply

Er som å lese din egen historie bare ikke kommet så langt at enden er der enda.
Er sterk å lese, men så godt å vite at veien fremover er blir et idyllisk eventyr på godt å vond.
stå på!

Carina

Reply

Dette kunne like gjerne vært mitt brev, sikkert mange andre sitt også. vondt og godt å lese.
Vondt fordi jeg vet hvordan det føles, godt fordi hun er fri ♡

Så dere som sliter med det samme, følg rådet om å få hjelp til å komme videre. Han kan ikke reddes og vil ikke reddes.

Veldig flott at du deler..
TAKK

Kine

Reply

Så sterkt å lese, og så viktig tema du tar opp her, Espen! <3

Ida

Reply

Veldig bra at du deler dette. Psykopati/narsissisme/personlighetsforstyrrelser er et viktig og alvorlig tema som bør få mer oppmerksomhet slik at flere kan forstå hva slags giftig forhold de er i. Det kan være partner, familiemedlem,kollega eller venn. Jeg vil anbefale denne bloggen på det sterkeste. Den har hjulpet meg og mange andre til å lære og å forstå. Den har gitt oss kunnskap og styrke til å sette egne grenser og komme oss videre:

http://m.psykopati.blogg.no/1490518590_medavhengighet.html

Han som har bloggen gir nå ut en bok som heter Psykopati og kjærlighet, det samme som bloggen heter.

Til alle som føler dere fanget i en destruktiv relasjon: søk hjelp og informasjon!

Leave a Reply

INSTAGRAM @espenhilton